Det har vært fullstendig stopp i bloggingen.
Det er så mange som er så utrolig flotte blogger.
Det er vakre bilder.
Det er inspirerende bilder.
Jeg ble i tvil.
Jeg ville også ha en estetisk vakker blogg.
Jeg prøvde.
Resultatet ble aldri som jeg ville.
Jeg gav opp.
Jeg får ikke til de vakre bildene.
Hva gjør jeg?
Jeg lar herved bloggen være en arbeidsbok.
En kilde til å huske hva jeg har gjort og hvordan jeg har gjort det.
Mye har blitt gjort i året som har gått.
Jeg får begynne med en oppsummering.
Jeg begynner med noe som var viktig i fjor høst og som er like aktuelt nå og for hvert år.
Jeg jobber på en barneskole.
Flere ganger i året har vi en gjennomgang av glemmekassene.
Det er store mengder av klær, sko, ting som ingen kjenner seg ved.
Det som ikke blir hentet leveres til Fretex.
Man kan bare lure på hvorfor man ikke bryr seg mer om å finne tingene sine...
Sist runde med gjennomgang av glemmekassene var det flere refleksvester som aldri ble hentet.
Disse hadde ymse flekker på det gule, og var ikke egnet til å gi til Fretex.
Jeg tok de med meg.
Klipte av refleksbåndene.
Sydde refleksbåndene sammen til ulike former.
Satte på bånd og sikkerhetsnål.
Dermed kan refleksen brukes nok en gang.
Det ville vært så unødvendig om noe skulle skje i mørket bare fordi man ikke hadde refleks på.
Det er så lite som skal til for at du har tatt dine forhåndsregler.
Nå har jeg en refleks i alle jakkelommer og på noen vesker.
Og selvfølgelig bryr jeg meg om mine venner.
Så nå har mange av dem også fått flere reflekser.
Bloggen min er også en slags arbeidsbok, en dokumentasjon av det jeg har produsert. Også printer jeg ut bloggen i bokform, noe som gjør det enkelt å slå opp for å finne igjen ting senere (er veldig glad i bøker :) )
SvarSlettJeg syns absolutt du skal forsette å blogge, det er ikke bare "pene" blogger som er aktuelle og inspirerende!
Hilsen Fredrikke
Enig med forrige taler om blogging! Jeg har det også litt som du, vil gjerne lage noe som er verdt å lese - og syns jeg har en kjedelig blogg. Sjøl om jeg tidlig bestemte meg for at bloggen egentlig er mest for de jeg kjenner og meg sjøl.Hvis man har venner som jobber i samme gate kan det jo bli gode samtaler rundt et bilde, det har jeg opplevd flere ganger. Men de fleste, meg sjøl iberegnet ønsker å surfe nettet, se hva som rører seg der ute, hente ideer og uten å legge igjen spor eller kommentarer.Jeg er imponert over hvor ofte du legger ut ting. Det kan jo óg bli et press….?
SvarSlett